20. august 2009

....

Jeg lurer på om jeg noen gang blir frisk. Blir frisk fra depresjonen.
Jeg er så sliten, har lyst å gi opp.
Medisinene kan hjelpe litt ja, men jeg blir en annen person, og det blir feil. Jeg vil være meg... Men hvem er jeg?
Jeg kan ikke huske hvordan livet var før, før depresjonen.
Kanskje jeg har hatt depresjon hele livet, derfor jeg ikke husker? Ikke vet jeg, men skulle ønske jeg kunne være så normal som mulig.
Gå på skole eller jobb, snakke med venner, gjøre lekser. Dra hjem og lage middag, spise uten dårlig samvittighet. Nyte livet.

Ingen dumme tanker, ingen dumme minner. Bare... glede, lykke ...

Uten medisinene blir jeg suicudal, mer deprimert, vrak. Har null kontroll over hva som skjer.
Lever jeg, eller er jeg død?
Virkerlig, eller uvirkelig?

4 kommentarer:

Laila sa...

hei vennen.

ja,hvem vil vel ikke ut av depresjonen...den er så fryktelig tung å leve med..tar alle krefter fra en...og drar en ned så langt som man komme.
Jeg håper virkelig at en dag så forsvinner den tunge skyen som henger over deg for godt..og du igjen kan være lykkelig.

tenker på deg.

klem, laila.

CherryPie sa...

Takk vennen, du er virkelig god<3

Tina sa...

Hei kjære deg!
Jeg forstår deg så godt, hvem er man uten depresjon eller hvem er man uten problemer generelt.
Hva skal vi tenke på da, hva skal vi være opptatt av. Man ønsker ikke ha det vondt men på en annen måte så er det vanskelig å slippe taket. Fordi det er liksom det her som er livet ditt!

Jeg har tro på at en dag så blir du bedre. Det har vi alle muligheten til å bli.
Ja medisiner kan være en god løsning men jeg tror veldig på at å ha noen og snakke med. Ha noen som bryr seg og som hjelper deg kan være et god løsning. Et psykolog, en psyk sykepleier eller bare en som du veit er der for deg!

Super klem til deg :)

CherryPie sa...

Jeg har gått til psykolog i så mange år. Og ikke blirr noe bedre. Klart, det føles jo godt og få alt ut.
Men føler ikke at det har vært så mye til hjelp.
Depresjonen har bare blitt verre for hvert år :/

Men men.. En vakker dag kanskje.
Noen må jo bare leve med depresjonen. Kronisk depresjon rett og slett.