Jeg klarer snart ikke mer!!!!

Sliten

Det har blitt litt lite søvn de siste 3 ukene. Nå vil ikke pillene heller virke.
Og typisk, oppi alt dette så har jeg blitt syk. Sitter med 39 i feber og halsen er ødelagt. Håper jeg slipper unna influensa! Føler meg litt bedre nå, men det er takket være ibux<3 Neste uke har jeg en del planer, og mye skole og ta igjen! Så har ikke tid til å være syk. Men jeg forstår at immunforsvaret mitt har blitt svakere i det siste. Sånt skjer når kroppen er utslitt... Håper på bedre dager, og snart en ny medisin.

Denne helger blir det sengen og serien Frasier<3 Får ikke nok av Crane familien! :)

Hva nå?!

Føler meg litt kjip. Leser i bloggene til mine venner, men kommenterer jeg?! Nei :/
Må bli flinkere til det!
Og, ja jeg vet, dårlig og oppdatere.
Men har ingenting å skrive om. Gjør så lite om dagene, eller. Det er liksom ikke noe å skrive om.


Dagene går... Snøen er iallefall borte fra bakken, takk gud for det! Mørket er kommet tilbake<3 Blir mørkt tildig, me like!
Og ja, nei jeg vet ikke....

Høst/vinter

Sånn burde det se ut hos oss nå:





Men sånn ser det ut hos oss, tidlig oktober:

Medisin

Livet uten medisin er et helvette!
Trenger ikke å utdype meg mer egentlig...

Sukk

Jeg har ikke så mye å si.
Tom for ord.

Flytting og sånt.

Haha, jeg er litt usikker på når jeg sist skrev no her i bloggen. Har ikke vært innom på noen dager, og hukommelsen min er så dårlig at jeg skammer meg!
Det har vært så mye de siste ukene.
Jeg har flyttet fra min flotte hybel, noe som gjorde vondt fordi jeg trivdes godt der. Men etter det som skjedde i sommer så har angsten vært så ille at det var helt for jævlig og bo alene, følte meg utrygg og redd. Også kom jeg ikke overens med ei bærte som var naboen min, hun var rett og slett umulig. Jeg hadde ikke krefter til å krangle med henne.
Uansett, flyttingen har vært grusom og jeg er så sliten nå. Helt ødelagt, men nå er jeg endelig feridg. Blir ikke noe mer flytting på en stund iallefall!

Så, nå bor jeg hos mamma. På et lite rom. Men utrolig nok så har jeg en stor sofa og en dobbelseng her inne, haha. + tv og stasjonær pc, skal love dere at det er trangt her.

Begynner på skolen på tirsdag. Kjenner jeg gleder meg litt. Endelig rutiner og noe å gjøre om dagene! Håper og krysser fingrene for a det går bra nå fremover mot jul!

Det kom sånn helt plutselig..

Plutselig ble jeg skikkelig trøtt og tung i hode. Føles ut som jeg har vært våken i 48 timer. Men det har jeg jo ikke. Mamma mener det er været, men jeg nekter! Jeg blir ikke påvirket av været! Sånn er det bare.
Tror heller jeg begynner å bli syk. Får dra en liten tur til legen imorgen. Har vært plaget med ørene, må få sjekket at det ikke er no galt.

Mamma har laget kanelboller, så nå er det tid for kos!

Jeg vil!

Ja, jeg vil skrive en bok! En bok om det jeg har opplevd til nå. "Men du er jo så ung!" Jada, det er jeg kanskje, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan skrive?
Jeg har opplevd mye de siste årene, så hvorfor ikke skrive det ned, dele det med andre? Noen har nok opplevd det samme, kanskje de syns det er spennende å lese det?
Why not?
Trenger ikke å stresse. Jeg kan godt bruke noen år på den, må ta den tiden jeg trenger. Men så spennende, da har jeg på en måte et mål i livet før jeg dør!
Jeg vet allerede tittelen. Og gleder meg til å skrive! Sette meg inn i tankene, gode og vonde, får det ned på ark!

...

Stavanger<3

Nå sitter jeg i Stavanger hos kjæresten sin søster, mann og barn.
Utrolig koselig familie. Stor og fin familien. Kanskje en vakker dag er det jeg som sitter her med 3 barn. Men tror det blir en god stund til. Er ikke klar for å tå opp klokken 07.00, haha....

Etter jeg skrev meg ut så har jo angsten kommet tilbake. Tør ikke å sove alene hjemme på hybelen, er så jævla redd :/
Har aldri hatt sånn angst, det er en helt ny angst. Helt for jævlig! Godt at jeg er i Stavanger nå! Føler meg bra trygg her, iallefall i kjæresten sine armer.

Snart skal vi til byen, alle sammen. Blir koselig :) Men jeg kjenner at depresjonen enda er her, litt tungt, men skal vel overleve. Må bare være aktiv, gjøre mye. Ikke sitte alene med de dumme tankene.

En psykisk verden

Nå har jeg vært innlagt på psykiatrisk senter i en uke. Kom hjem idag. Orket ikke å være der lengere. Det var greit og være der, men nå ville jeg hjem, så ja..

Snart drar jeg til Stavanger, skal besøke min kjære som nettopp har flyttet ned.

Drømmen

Har trappet ned til 150mg Efexor. Og jeg merker at jeg klarer å føle mer. Det vil si at depresjonen blir verre. Men jeg må trappe ned, jeg må ned i vekt! Jeg klarer ikke å være feit.
Jeg vil heller være tynn og deprimert, enn feit og glad!
Nå klarer jeg endelig å gråte! Woho!

Jeg drømmer om selvmord og tenker på selvmord hele tiden.
Hver dag tenker jeg på å hoppe fra brua, det er mitt mål. Jeg har ønsket det så lenge!
En dag klarer jeg det.
Jeg vet det.
Men jeg er redd for og havne i helvette. Gud vil neppe tilgi meg og la meg komme til himmelen.
Enten så må jeg bli her på jorda, som et gjenferd eller så havner jeg i helvette.
Tiden vil vise.
Jeg er ikke redd for å dø!